Venterom

Å bruke tiden godt, å bli kvitt gjelda, å endelig bli slank og sprek, å ta det kurset, reise til det stedet, besøke mormor, bestige den fjelltoppen...

Det er ingen grenser for hva vi har som mål, med de beste intensjoner. Vi ønsker virkelig å være der. Der framme, med målet i hånda.

Grensene synes i hvert fall ikke. De sniker seg mer innpå, når vi ikke passer oss. De kommer med tvil, med utsettelser, med unnamanøvre. Og vi blir sittende på gjerdet og se på andre som får det til. Jo mer vi ser andre får det til, desto tydeligere blir vår egen begrensning. Og det som verre er, vi blir nesten litt misunnelige på de som virkelig jobber for å nå målene sine, og som lykkes!

Det minner meg litt om å sette seg på et venterom, uten å egentlig måtte vente. Du ser andre vandre forbi deg, rett inn døren, mens du selv venter og lurer på om du også skal reise deg opp og bare gå inn. For hver person som går forbi deg blir du mer snurt, fordi det nesten kjennes som om de sniker!

Hva om vi slutter å utsette, unnskylde og tvile? Hva om vi bare trår til og går for det vi vil oppnå?

Javel, så er kanskje målet hårete, men det skjer i hvert fall INGENTING på venterommet!!!

Jeg kan finne mange unnskyldninger for å ikke trene i dag. Jeg har en nyoperert tenåring som skal passes opp her, jeg har en annen tenåring som skal ha eksamen, i tillegg til egne oppgaver som skal gjøres ferdig, jeg er trøtt og burde rydda huset. Og jeg kan fortsette..

Men jeg har bestemt meg. Det blir fysisk trening, her hjemme. Og etter det blir det en annen type trening, for jeg har bestemt meg for å lære mer om forretningsdelen i Herbalife. I kveld deltar jeg på et webinar, med lyst til å utvide forretningen min skal jeg ta til meg det som kommer.

Lag deg en bra kveld der ute, ikke bli sittende på venterommet.

 

Grønlands grønnsakseldorado på Kopperud.

Osloturen med Mikkel slapp å bli enda en "tråle hovedgata og city'n-opplevelse", fordi vi gikk østover. Det har jeg fortalt om, sant.

I kveld fikk grønnsakene fra Grønland utfolde seg på kjøkkenet mitt. Og jeg prøvde meg med en ny måte å steke kyllingen, der jeg kuttet opp 6 hvitløkbåter, 1 chili og 1 skrelt lime i småbiter. Blandet sammen, helte på litt rørsukker og olje, så stekte jeg kyllingen sammen med det.

Jeg brukte også bulgur i dag, for første gang. Sammen med masse tyrkiske varianter av paprika, agurk, squash, salatløk, knertetomater, brokkoli, sukererter, litt stangselleri.. Og en saus av rømme, cultura og krydder.

Jeg er ikke så god på oppskrifter, men jeg følte meg fram på alt, og jeg lover at gjengen spiste hver eneste lille smule. I forkant var vi enige om at hvis det ikke ble veldig godt, så var det i alle fall veldig sunt. Men så traff det jaggu på begge.

Ha en fin kveld!

Må det være kjipt å jobbe på en fridag?

Det er lørdag formiddag, og regnet som var meldt har bytta plass med en forsiktig sol. Jeg er alene i huset, har en diger bunke elevarbeider som skal vurderes og noen timer til rådighet.

Selvsagt har jeg mest lyst til å ta på meg sko og gå i skogen. Men jeg har lovet å bli en bedre utgave av meg selv, og et av mine utviklingsområder handler om disiplin. Jeg skal bli raskere på oppfølging. Det er meg selv jeg gir løftene, det er for egen del jeg ønsker å utvikle meg. Faktisk. Og så tror jeg det vil bli en bonus for de som er rundt meg.

Det er essensielt for meg å like det jeg gjør, å gjøre alt med innlevelse og tilstedeværelse. Derfor vet jeg at jeg må være HELT innstilt på å sette meg ned med bunkene, uten klagetanker, uten ønsker om  være andre steder. Jeg har lært om meg selv, det mamma prøvde å si meg da jeg var yngre:

Det du gjør, gjør det helt. Ikke stykkevis og delt.

Derfor skal jeg ta med meg arbeidet og lage meg et kontor i hagen. Da gjør jeg det jeg hadde bestemt meg for, men sitter ikke inne og tenker på finværet utenfor vinduet. Jeg tror denne tankegangen kan overføres til livet ellers, også. Sørg for å lage det aller beste ut av de rammene du har fått eller satt. Petter Stordalen gjorde jo det med jordbæra sine, og det gikk ikke så verst for ham. -Forøvrig en mann med flere gode tips, han der ass.

Utekontoret mitt har et par fordeler. En del av buskene står i blomst nå, så om jeg trenger noe annet å tenke på, kan jeg bare la blikket sveipe over hagen. Og naboen plukket noen nydelige blomster til meg med ønske om ei god pinse. Syns det er helt ok å jobbe på en fridag, jeg.

 

Null stress i joggedress

Vi endret noen planer i dag og tok toget til byen. Mikkel og Moderen.

Når tenåringer drar til Oslo, har de lett for å tråkke Karl Johan, havne på Oslo City og ta toget tilbake når de er blakke.

Men det ble ikke sånn i dag. Vi tråkket litt østover, gjennom gatene, over Stortorvet og Youngstorget, innom noen helt andre butikker og strøk. Det var store øyne og mange inntrykk på oss begge, bønder i by’n som vi er. Jeg ville vise fram en litt annen side av byen.

Vi var innom Pentagon, hvor vi kunne få kjøpt gamle krigsuniformer, våpen, gassmasker, eller kanskje en rustning? Og vi var i Norges kanskje største grønnsaksbutikk, selv om det er en fornærmelse mot alle matvarene på innsiden av sjappa på Grønland. Det ble en full sekk å bære resten av dagen, for vi måtte jo handle litt. Og vi var en tur på Fretex for å lete etter en tøff frakk.
Vi så et eldre par dele en joint ved Akerselva, noen knekjørte, slitne karer som handlet sine doser, og vi så en fyr som mekka ett eller annet på ei trapp. Vi kunne spille sjakk med kjempebrikker eller gå på line, og vi forsto ikke alt som ble sagt rundt oss.

Nede ved togstasjonen var det karuseller, romfolk, uteservering og Paradise-deltakere. Mikkel vurderte et øyeblikk å hoppe over gjerdet for å ta bilde med Kevin, visstnok den kuleste av dem, men lot det være, da vi satt på terassen over gata. Som den gamlisen jeg er, har jeg ingen aning om hverken Kevin eller noen av de andre solbrune, sprengtrente menneskene som gikk der, men det var altså sesongens vinnere, og de hadde kritthvite skjorter, styla hår og riktig veske, både han og hun.

Som en god kontrast hadde Moderen grå joggedress og ryggsekk i dag. Og et hår som lider under omsorgssvikt. Så jeg ble i hvert fall sittende.

 

Null stress.

Belønning for innsats

Jeg lærer ofte av elevene mine. Denne uka ble jeg minnet på hvor viktig det er med tålmodighet, innsats og klokkertro på at resultatene vil komme -så lenge du bare ALDRI GIR OPP.

En liten gjeng hadde med fiskeutstyr på overnattingsturen vår. Og de var fulle av optimisme og planer om fisk til kveldsmat. Vi kom opp på formiddagen. Vi skulle gjennom teltoppsett, grunnleggende kanopadling, svømming med klær, kompisredning med kano og fri bading, før vi tente grillen til felles mat. De fire var med på alt de måtte, og så fort de var fri til å gå, var det tilbake til fiskestengene. Litt til og fra, og ofte måtte de hjelpe hverandre fordi en hadde bånnfiska. Alle var like spente hver gang det så ut som napp. Men det var aldri fisk. Det vaket flere steder på vannet, men det virket som om fiskene lekte med fiskerne. Det var nok ikke like gøy lenger.

Etter hvert som kvelden ble mørkere og kaldere, var det bare en igjen av dem. Han sto på plassen sin, kasta ut på nytt, venta, venta og venta, før han sveivet inn. Så gjentok han det. Igjen. Og igjen.

Resten av gjengen gjorde seg klare for kvelden. De varmet seg litt ved grillen før de fant tannbørstene sine. Etter en stund hadde de fleste glemt at han sto der. Til han plutselig ropte.

Fisk!

Absolutt alle kom stormende for å se. Og han hadde fått en bitteliten abbor. En av fiskervennene kalte det en mikroorganisme, så liten var den. Men han hadde fått fisk. Og han hadde fått ny tro på at det gikk an å få noe der. De andre forsvant tilbake til sitt, begynte å romstere i teltene. Jeg satt igjen oppe ved grillen, og hørte et svakt rop.

Kom!

Det var bare jeg som hørte det denne gangen, men til gjengjeld fikk jeg tilkalt resten av gjengen. For der satt han, fiskeren, med en diger ørret i hendene. Så fornøyd. Lenge etter at de andre hadde gitt opp hadde han fortsatt klokkertro, tålmodighet og innsats.

Fisken ble behørig slaktet med tilskuere, fotografert og lagt i en pose for å kunne stekes til frokost. Og fiskeren lærte meg noe om å ikke gi opp.

Takk for maten.

Denne bildekrusellen krever javaskript.