Dælaveien i Åmot.

Jeg tok meg en tur med sekken på ryggen. Tanken var å prøve å gå ut noe av stølheta i kroppen, for jeg gruer sånn for morgendagen. Med helt nye fjellstøvler som skulle testes ut, og med bokser og nett til eventuell fangst på turen, parkerte jeg den lille, blå helt i utkanten av sivilisasjonen, forbi Modumhallen. En nydelig plass å starte.

Jeg gikk ikke helt opp til Bergdamtjenn, var rett og slett for lemster i beina. Men jeg gikk nesten opp. Og jeg fikk gjort meg noen tanker på turen. Det er utrolig hvor lett tankene flyr når jeg går sånn, alene i skogen. Blant annet fant jeg noe som kunne likne på en boligblokk for skogmus, langs kanten av stien. Og jeg så for meg hvordan de piler over til hverandre på besøk. –Unnskyld, du har ikke en kopp sukker å låne bort vel?

Jeg fikk omtrent hundre andre tanker også, eller stemninger. Tror det er godt for sjela, hvis det går an å si sånt uten å høres ut som jeg er søtti.

Vel, jeg ville bare dele disse bildene med dere. Syns de var verdt turen.

Nå tar jeg kvelden. Rett og slett.

Skrevet av

janewernersen

Lærer ved Vestfossen ungdomsskole, forfatter av "Du herlige Hagegynge" og "Hagegynga om bil og sånt", entertainer og tekstforfatter til store og små anledninger. Aktiv Herbalifer med prosjekt #sunnkropp og 24 Fitclub Skåssælva. Jobber for å bli en god leder og et bra forbilde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *